Urkvinne?

I dag har jeg kost meg masse. Etter jobb pakka jeg arveprinsen i bæremeisen å la ut på bærplukking. Tror vi kom hjem med rundt 50 bær (ikke liter, - bær). Men koselig var det! Vi spiste masse bær underveis og lekte at jeg var gris og han var mus (?)

Men det var i grunnen ikke det jeg hadde tenkt å blogge om. Jeg har nemlig lurt litt i det siste på om det er urkvinnen i meg som har tredd frem nå på sensommeren.

De siste to ukene har jeg saumfart aviser for å se om noen selger potet, uten hell. Jeg har begynt å lure på om det faktisk ikke er mulig å få tak i eller at man må være medlem av en eller annen hemmelig klubb for å bli kvalifisert som potetkjøper. I dag fikk mannen min telefonnummeret til en potetbonde hos frisøren sin (!) (han vil sikkert ha en slutt på galskapen). Jeg ringte i litt småstressa for å høre om han hadde mer igjen. Bonden svarte etterhvert litt nølende "Ja, når vi begynner å ta opp potet i midten av september så har vi..." Ja ja, så har jeg ikke helt peiling på når ting er moden og ferdig osv. Men potet fikk jeg bestilt. (Som du sikkert forstår er det første gang jeg bestiller potet og ikke kjøper den akkurat når jeg trenger den. Når man kjøper hus fra 1943 er det nemlig potetkjeller i det, med binger og greier, og slikt må prøves ut).

Men det er ikke bare potetene som får meg til å lure. Jeg har jo også som tidligere fortalt, kjørt land og strand rundt for å få tak i jordbær til sylting, for ikke å snakke om multer som jeg betalte blodpenger for...

Er det samleinstinktet fra "urtida" som viser sin verste side og tuller med hodet mitt?

Vinterforrrådet (er det det det heter?) er i alle fall snart på plass!