Det er nesten ikke til å tro så fint vær det har vært de siste dagene. Det er varmt og godt og vi kan sitte ute på utekafe og i hagen og i det hele tatt kanskje snike av oss ull-longsen en dag eller to... I fare for å banne i kirken er det nesten så det er irriterende for vi lå an til å ha tidenes klagesang utover høsten, med den elendige sommeren som hovedtema. For er det en ting vi liker (selv om vi ikke vil innrømme eller erkjenne det) så er det å klage på været. Da blir vi ivrig og selv de som ikke husker middagen blar opp med fakta om sommeren '84 da det haglet på St.Hans-aften eller juli 94 da snøen la seg for godt det året...
Selv husker jeg godt at jeg og mormoren min badet i Gardsvannet på gården deres den 15. september. Jeg husker hun sa til meg at "
dette må du huske" for så varmt hadde hun aldri opplevd at det hadde vært så sent på året.
Noen "velger seg april", men av alle tider på året tror jeg jeg velger meg
"Indian summer". Den kommer sjeldent,
når vi som minst venter det og sprer forundring og glede. Og når den ikke kommer, legger vi ikke merke til det i det hele tatt...