Historien om panettone
- det berømte julebrødet fra Milano
Historien om Panettone er mange og fargerike. En av de som går igjen er den under. Det er kjærlighet ved første blikk, en hertugsønn, en baker og hans datter. Alt ender opp i Tonys kake, Panettone.
En gang, i en liten landsby opp i fjellet nær ved Milano, var det en flink baker som het Antonio. Han bakte brød til landsbyens beboere. Godt grovt landbrød holdt sulten borte hos arbeiderne, der de jobbet med å dyrke marken og ta vare på drueavlingen.
Bakeren var enkemann og bodde sammen med sin vakre og bortskjemte datter. Fordi faren holdt så mye av sin datter, så ville han at ikke skulle sliter seg ut med å jobbe i bakeriet eller andre steder. Hun fikk heller ikke ta del i det daglige husarbeidet. Alt datteren Seraphina gjorde hver dag var å sitte i vinduet og la tiden gå.
Hun satt, som sagt mesteparten av tiden å så ut av vinduet og ned på byens marked samtidig som hun spiste godterier. Så hun var ikke bare bortskjemt og kjedet seg, når sant skal sies så begynte hun å ble ganske tykk.
En dag i november, red en gjeng med unge jegere inn i landsbyen og var på utkikk etter noe å spise og drikke. Da Seraphina lente seg ut av vinduet, møtte hun øynene til en av de unge jegerne, og som slike historier går, det var kjærlighet ved første blikk.
Heldigvis var det kjærlighet ved første blikk for den unge mannen også og han svarte henne med en stor hilsen. Han satte seg ned og snakket med en del eldre koner som du finner på sånne åpne plasser overalt i Italia. Han ville vite mer om vakre damen i vinduet. Konene var på sin side mer interessert i å vite hvem han var. Det viste seg å være en ung mann som ble kalt Angelo. Han var sønn av hertugen av Milano som var en meget betydningsfull mann. Angelo og konene klekket ut en plan for at de to unge skulle få anledning til å møtes.
Angelo ba om penn og papir og skrev to brev, ett til Antonio og et til datteren Seraphina.
Det fortelles at han skrev følgende til Seraphina.”Kjære Seraphina, jeg elsker deg. Vi vil snart møtes og jeg vil holde deg i mine armer”.Til faren Antonio skrev han:
”Kjære Antonio, jeg liker brødet du baker. Møt med på torget etter messen i morgen. Jeg har en plan som vil gjøre deg rik og berømt!”
Han ba de eldre damene om å levere brevene. Neste dag møttes de og Angelo fortale Antonio om sin plan. Han ville at faren skulle starte opp et bakeri i Milano og at han ville gifte seg ned datteren Seraphina. Både Seraphina og Antonio syntes dette var en god ide og neste dag dro de til Milano.
I Milano, Antonio og Seraphina benyttet dagen med å gå rundt og besøke bakeriene i den store byen. De smakte på kaker, brød og kaker og alt smakte vidunderlig. Kjeksen var søt, brødene var smakfulle og sprø dekket med deilige frø.
Mens de to unge gikk rundt I Milano og koste seg, ble Antonio mer og mer ille til mote. Neste dag sa han til Angelo: - Jeg kan ikke lage mitt brød her. Brødet mitt er godt, men det er beregnet for arbeidsfolk opp i fjellet. Dine venner vil ikke kjøpe mitt brød.
”Å”, sa Seraphina,” hvis bare du kunne bake et brød så søtt som disse tørkede fruktene og godteriene. ”Ja”, sa Angelo,” og så smakfulle og søte som denne drikken med egg melk og honning. Der har vi det!, sa Angelo, ” Jeg vil bake et brød som smaker alt dette”
Antonio og Seraphina ble sendt tilbake til landsbyen, med vognlaster med mel egg, honning, rosiner og kandiserte frukter.
Allerede neste dag så gikk Antonio i gang med å prøve ut forskjellige kombinasjoner av de ingrediensene han hadde. Sent på natt satte han sitt endelige resultat til heving. Han benytter det han hadde av kakeformer og det han hadde til overs av deig ble satt til heving i en rengjort blomsterpotte.
Neste morgen var landsbyen fylt med de deiligste dufter fra Antonios brød. Bakeren og datteren Seraphina og resten av landsbyen (også Angelo hadde tatt turen opp fra Milano) kunne nesten ikke vente på at brødet skulle bli avkjølt. Alle vente spent på Antonios mening da han tok sin første bit. ”Ja!”, utbrøt han. Jubel og latter fylte byens torg og alle fikk en smak av Antonio sitt brød. Angelo salte opp og tok med seg resten av baksten med til sine venner i Milano.
Alle i landsbyen ventet nesten uke i spenning. I slutten av uken kom Angelo med nok et lass med ingredienser til Antonios kake. ”Mine venner liker ditt brød, kan du bake mer?” Og lag kakene i blomsterpotter, det var den formen vennene mine likte best. Bring kakene så fort som mulig til Milano og Seraphina og jeg vil gifte oss den påfølgende dag”.
Bakeren arbeidet så fort han kunne og den neste dagen dro han og Seraphina til Milano med et lass med nybakte kaker. Da de nærmet seg byen kunne de høre klokken ringe, det var julaften. Da de kom nærmer kunne de høre jubel og stemmer som ropte ” Toni, Tonio vi liker ditt brød (pane), ’Pane’, ’Panne’, Pannetone”.
Og det er derfor Italienerne alltid spiser Panettone, ” Tonys Brød’, i julen og hvorfor den beste Panettone kommer nettopp fra Milano
.JPG)
.jpg)
